Hotellet vi bodde på i Marrakesh het "Amine", og ligger fint til inne i en vakker inngjerdet hage utenfor den
gamle bydelen. Hotellet har svømmebasseng og uterestaurant, og er et fint lite "paradis". Rommene er enkle, men rene, og sengene er gode. Frokosten er "underlig" sett med norske
øyne. Lurt å ta med knekkebrød som et supplement. Pålegg er det også lite av, men rikelig med oppskårne tomater og andre grønnsaker. Det står et par og steker nydelige, men svært så søte
brød og omelett/egg utenfor i hagen hver morgen. Dette er inkludert i prisen.Marrakesh er en "tusen og en natt" by, og den gamle bydelen er svært spennende med sine basarer og det store torget "Djema El Fna". Her bør en bruke mye tid, både dag og kveld/natt. Slangetemmere, gjøglere, eventyrfortellere, "brevskrivere" og damer som tilbyr hennamaling på hender og føtter. Et yrende folkeliv hele dagen med salgsboder og folk som bærer butikken med seg. Etter kl 1800 forvandler torvet seg til en enorm uterestaurant hvor man kan få kjøpe typisk marokansk mat og hvor man sitter ved "langbord" og spiser sammen med turister og innfødte. Du går trygt her, også på egen hånd. "Turistpoliti" er over alt og sørger for at alt går riktig for seg, og at dere ikke blir plaget av alt for innpåslitne "guider". Tiggere møter du hele tiden, men de godtar et NEI!
I ei sidegate, til høyre for en stor uterestaurant når dere kommer til torvet, ligger et fint bakeri med bra utvalg.
På selve torget, skrått fra uterestauranten over til den andre enden og like ved inngangen til medinaen er det også en god restaurant. Den har "terrasse" foran og er lett å få øye på.
Maten er rikelig, billig og velsmakende og det ser ut til å være renere her enn på mange andre steder. Fin utsikt over hele torvet er det også, særlig fra terrassen. Det er et lite eventyr å
utforske de små gatene og plassene rundt torvet. Vi drakk mengder med nypresset appelsinsaft som vi kjøpte på torvet. Dette er noe av det beste jeg har smakt. Du deler nok glass med ganske mange,
men vi berget unna mavebesvær i Marrakesh.
I den gamle bydelen ligger det mange turistattraksjoner, men de er vanskelig å finne, så her anbefaler jeg en byrundtur med guide. Ellers valgte vi å bruke drosjebil fra hotellet og til gamlebyen. Det skal normalt ikke koste mer enn 15 diram, som er ca 10 norske kroner, men de fleste drosjesjåførene prøver å lure deg. Vi valgte å tilby 20 diram for en slik tur, og da gikk det greit uten for mange protester. Aberet er at drosjene ikke tar mer enn tre passasjerer. Dette er de svært nøye med i Marokko. Det finnes noen store drosjer, men de har høyere takst. Avtal pris på forhånd!
Like ved det store torget er medinaen. Det er et nettverk av salgsboder som ligger tett i tett, og med mange spennende
lukter og lyder. Legg merke til retningen slik at dere lett kommer ut igjen. Det finnes et nummersystem som skal gjøre det enkelt å komme ut, men skiltene er ofte dekket av varene i salgsbodene. Her
skal man prutte.
Ikke langt fra hotell Amine finnes en liten deilig park. Den er anlagt av en fransk moteskaper, og kalles "Den blå parken". Vi ble for sen å komme inn, den har begrenset åpningstid, men de som har vært der sier den kan anbefales, ikke minst for å hvile føtter og få litt skygge.
Dere vil få tilbud om en "Berberaften" på et "Aladdin-slott" like utenfor Marrakesh. Det er en spektakulær og øredøvende opplevelse i eventyrlige omgivelser. Jeg trur dere
vil få en opplevelse dere sent glemmer. Her er det gull og glitter, folkedans og musikk, halsbrekkende opptreden og et mange retters overdådig måltid. Omgivelsene må bare oppleves. Lydopplevelsen
kan bli i sterkeste laget og dette arrangementet er ikke helt billig, men jeg personlig har aldri angret en diram på denne opplevelsen .
Turen tilbake til Agadir foregikk med den samme gamle minibussen. Sjåføren var en trivelig kar og stoppet når vi ønsket det. Denne gangen gikk turen i skikkelig dagslys, og det er mye fint å se under veis.
Agadir var ikke den opplevelsen som vi ønsker. "Landet syden" er vel det nærmeste jeg kan komme med min karakteristikk. Det gamle Agadir ble jevnet med jorden under et jordskjelv i 1960, og den nyoppbygde byen er, etter min mening, helt sjelløs. Her er alt lagt opp på å tilfredsstille sydenturisten på enkleste og billigste måte. Men dette er jo en smakssak. Det mest positive vi opplevde der var ei lang, ren badestrand og et flott hotell (Al Moggar), med topp service og trivelige mennesker. Og så sol og varme, selvfølgelig. Det vrimler av spisesteder langt strandpromenaden og matutvalget er enormt. Her kan dere spise fårikål og norske kjøttkaker, eller mat fra alle deler av Europa for en rimelig penge. Innimellom finner dere marokanske retter også (blant annet sardiner og kamel).
Det finnes et marked i utkanten av Agadir. Fattigslig og skittent, men meget fargerikt. Anbefales! Havnen i Agadir er verdt et besøk når fiskebåtene kommer inn.
Agadir er også base for noen spennende utflukter, men jeg endte opp med en mageshistorie og ble nødt til å holde meg ved toalettet i 2 dager. Dette er dessverre svært vanlig i Agadir, på grunn av høy luftfuktighet, ble det sagt. I Marrakesh er maveinfeksjoner mer sjelden på grunn av meget tørt klima, og vi som spiste på alle tenkelige og utenkelige måter der, hadde ingen problemer.
Gode råd!
Det har kommet på markedet i Norge en vaksine mot turistdiare (Dukoral). Den drikkes ca 1 uke før avreise, og varer faktisk 4-6 måneder. Den skal være ganske effektiv, men finnes kun på resept.
Snakk med apoteket og legen din.
Rød og hvit vin smaker underlig i Marokko. Vi gikk raskt over til øl og mineralvann på flaske.
Mange restauranter serverer ikke alkohol, men i turistområdene i Agadir har de fleste det.
Sørg for å ha masse småmynt løst i lomma. Alle skal ha penger for små tjenester de gjør, og tigging er det masse av.
Spør først om å få fotografere mennesker. Glemmer du det, kan de bli eitrende sinna eller snu seg demonstrativt bort. De fleste godtar fotografering, men vil ofte ha penger for det, men å ta oversiktsbilder og av bygninger er OK!
