|
|
8. oktober
Nakuru - Masai Mara reiselengde ca 320 km
 Etter en utflukt til Nakurusjøen fortsatte vi til de tilsynelatende uendelige gressavannene i
Masai Mara, den mest viltrike av Kenyas nasjonalparker. Parken er inndelt i to områder, et på rundt 600
kvadratkilometer som betraktes som selve nasjonalparken, og et annet på drøyt 1200 kvadratkilometer hvor masaiene i henhold til sine gamle tradisjoner lever med sitt buskap. Masaiene,
et av landets førti folkeslag, er et buskapdrivende nomadefolk som kom vandrende fra Nildalen i nord og etablerte seg i denne regionen på begynnelsen av 1700-tallet.
Her besøkte vi en Masai-landsby. Det myldrer av dem, men kun noen få lar turister få komme inn i landsbyen (manjattaen). Enklere går det vel ikke an å bo.
Disse folkene lever i en nærkontakt med naturen som vel få mennesker på jorden gjør. De bor bokstavelig talt på en haug av kumøkk, og bruker lorten til å bygge husene (det er damenes jobb) og
til å brenne. Blod og melk og kjøtt fra dyreholdet er stort sett eneste mat. De blander melk og blod til drikke, og spiser kjøttet fra kyr, gjeter og sauer. Det er ikke lenger lov å jakte på
villdyrene i nasjonalparkene, men masaiene bor der med sin dyreflokk og kuene beiter i nærheten av store flokker med villdyr, også kjøttetere. Maisaiene er dessverre en utdøende rase. Ensidig
kost, dårlige beitemarker, malaria, underernæring og parasitter tar knekken på mange. Likevel er det et stolt folkeferd som holder på forfedrenes tradisjoner.
Bilder fra Masai-landsbyen finner du
her.
|
Swahili:
Hakuna matata
Jambo
Kwa heri
Ndiyo
Hapana
Karibu
|
"No problem"
Hei
Ha det bra
Ja
Nei
Velkommen (inn)
|
Habari gani?
Asante
Sana
Asante sana
Mzuri (sana)
Mbaya
Tafadhali
|
Hvordan går det?
Takk
Svært, mye
Tusen takk
(Veldig) bra
Dårlig
Vær så snill
|
|
Bosted:
Mara Sarova Camp i Masai Mara
|
|
4. oktober
Vi kom temmelig slitne til Nairobi ca kl 07.00 etter en laaang flyreise og
mye ventetid på flyplasser. Kenya Air stilte opp med flunkende nytt fly og topp service av flypersonellet, men plassene vi fikk var ikke større enn på et charterfly. Vi var temmelig stiv og støl
etter ei natt i sittestilling, selv om vi fikk utlevert både pute og pledd. 
Det
som betegnes som vei i Kenya, betyr stort sett at det har kjørt noen der fra før. Hvis flere biler har klart strabasene, kalles det highway. Vi brukte noen timer på å bli kvitt skrekken over
kjørestilen og veiene, og senere hentet vi fram det vi måtte ha av fatalistiske holdninger. Det verste var at det etter hvert ble ganske muntert i bilen etter hvert krater vi havnet i og hver gang
vi måtte ut i geografien i 80 km/t. Turen gikk gjennom et vakkert og kupert landskap til Saba Lodge i som ligger i et område med tre store viltreservater:
Tidlig om morgenen startet vi med vår første "game drive". Området er relativt tørt, men her lever
nettsjiraffer, sebraer, elefanter, neshorn, sabelantiloper og krokodiller takket være den rike vanntilførselen i Evaso Ngiro-elven.
Så
mente den nok at vi var kommet for nært, snudde seg med løftet snabel og utspredte ører, skrapet med foten i bakken, klar til å ruse mot vår 2 tonns tunge bil. Vi 6 safarispirene i bilen ble så
redde at vi tumlet overende og ned på setene våre i stedet for å bivåne dramaet fra takluka. Sjåføren vår hadde opplevd dette mange ganger før, og visste at det kun gjaldt å rygge noen meter.
Da hadde elefanten forstått at han hadde vunnet duellen og lusket etter hvert av sted vekk fra veien.
Tidlig om morgenen forlot vi Samburu/Shaba for videre tur til
Masai Mara er antagelig den eneste regionen hvor man fremdeles kan oppleve det samme antall dyr som for flere
tiår siden. Reservatet gjør sterkt inntrykk på alle besøkende, med runde åser, til tider tett buskvegetasjon og den tilsynelatende uendelige savannen med akasietrær her og der i ensom majestet
med sine flate paraplyaktige trekroner.
Et enslig spyd og en treklubbe er alt de har til å beskytte seg med. Løver og andre rovdyr holder den under oppsikt med grådige blikk, og nå og da prøver de å angripe buskapen.
Tidlig
om formiddagen forlot vi Masai Mara og reiste gjennom masaienes beitemarker tilbake til Nairobi. Like sør for hovedstaden tok vi et kort opphold på Karen Blixens gård
der deler av filmen "Mitt Afrika" ble spilt inn.
Nairobi er hovedstaden i Kenya, (ca. 2,5 mill. innb). Ligger 1660 m.o.h.
Betydelig industri, med bl.a. sement- fabrikker, slakterier, bryggerier, møller, tekstil- og metallindustri. Nairobi en moderne storby med en kompakt kjerne av butikker, restauranter, hoteller,
museer, historiske bygninger og markeder. Nairobi ble grunnlagt som jernbanesentrum ved århundreskiftet, hovedstad for det Britiske Øst-Afrika-protektoratet 1905.
Under vårt opphold i Kenya så vi følgende dyr:
Vi hadde lest om toget mellom Nairobi og Mombasa. ”Lunatic Line” er det
meget betegnende kjælenavnet, og denne togturen fristet mer enn ennå en flyreise. Toget hadde nok sett bedre dager. Avstanden mellom Nairobi og Mombasa er å sammenligne med Trondheim - Oslo,
men dette toget forhastet seg ikke. Ca 14 timer tok det før vi kom fram, og det var bokstavelig talt en ”rystende”, men minnerik og annerledes togtur.
Bordene
i spisevogna var dekket med hvite duker og stivede servietter, og vinen vi ble tilbudt var svært god. Mens middagen ble servert hadde tjenende ånder gjort kupeen vår om til sovekupe, og det var
slett ikke ille å ligge i køyene der. Vi ble til og med ønsket god natt og vist hvordan vi skulle låse døra før vi la oss. Det ble ikke mye soving, det var umulig å finne en togrytme som stemte
med det vi er vant med i Europa. Dessuten stoppet vi ved alle ”melkeramper”.
Mombasa er Kenyas nest største by (ca. 685000 innb), ligger ved kysten mot det
Indiske hav og har Ø-Afrikas beste havn (Kilidini) med betydelig eksport. Jernbane til Nairobi og Kampala.
Skolen ligger i et tett befolket område med mange barn og hvor det ikke er nok skoler
til å undervise alle barna. Skolen ble startet i 1991 og på skolen undervises 780 barn av 26 personer. Det er ikke plass til å undervise alle på en gang og undervisningen forgår derfor i 2
"skift". Skolebygningene er meget enkle, bygget av murblokker med blikktak. På hver pult sitter det 3 elever. Vi ble hilst velkommen inn i flere klasserom og en av klassene underholdt oss
med sang og diktlesning.
For
disse penge- gavene har skolen blant annet fått montert en vannpumpe som pumper opp grunnvann, slik at de som tilhører området rundt skolen ikke behøver å gå mere enn 4 km etter vann.
Overlæreren har også fått bygd et kjøkken slik at elevene skal få varm mat, men dette var enda ikke tatt i bruk da kjøkkenet manglet tak. På overlærerens ønskeliste står blant annet
bygging av flere klasse- rom, pulter, skolemateriell, toaletter, bibliotek, lærerværelse og en barnehave.
Visum
