E-post: rodset@multinet.no

Vi hadde bare en uke på oss, det er selvsagt alt for lite. De første to-tre dagene gikk ganske sent, men så var det plutselig over. Anbefaler to uker til de som har anledning.

Vi bodde i Bahia Feliz, det ligger 7 km. fra Playa del Ingles i retning flyplassen.

Det er ikke et lokalsamfunn, men bare en ansamling av hoteller, leiligheter, restauranter og små butikker. Der var det grønt og vakkert takket være kontinuerlig vanning, nært til sjøen, lite trafikk og svært barnevennlig med flere små og store basseng i tilknytning til de forskjellige hotellene.

Stranda var svært lita, og da vi var det var det masse bølger og dønninger som gjorde vannet grumset og lite innbydende. Vi brydde oss ikke om det siden det var nok av bassenger å svale seg i.

Temperaturen lå på rundt 26 – 30 grader, men det var hele tida et vinddrag fra havet som vi virkelig satte pris på. Dette var i september.

Hotellet vårt hette Monte Feliz og lå litt høyere i terrenget enn de øvrige. Det var bygget i 1999, og standarden var fin. Vi bodde i ettroms leilighet, med stort bad, og en kjøkkenkrok som hadde både kokeplater på strøm samt mikrobølgjeovn. Vi savnet ikke noe utstyr i skuffer og skap, men så var det kun frokost vi laget på rommet da. Man har jo ferie!

Nå er ikke vi så veldig opptatt av strand, soling og bad, men på grunn av vår datter på 10 år som ser på svømmebassenget som den helt store ferieopplevelsen måtte vi legge inn et par økter daglig.

Vi leide oss bil allerede den andre dagen. Avia Car var det eneste selskapet som Star Tour ville anbefale oss. Vi hadde på forhånd hørt at vi måtte være nøye på at forsikringen var i orden når vi leide bil, men det skulle altså være greit hos AC.

Vi leide bil for tre dager i gangen, det kostet oss ca. 7-800 kroner, da var det bil med aircondition. Det fantes både billigere og dyrere alternativ.

Den første bilen vi leide var helt elendig, den gikk nesten ikke framover.

Den andre bilen vi leide de tre neste dagene var imidlertid helt topp, og veide helt opp for skuffelsen med den første.

Når man leier bil er man avhengig av kart. Det fikk vi gratis hos turoperatøren.

Når det gjelder kjørekultur så er kanarierne like gale som andre sydeuropeere. Fartsgrensa på motorveien er 120 km/t., men vi hadde følelsen av å være parkert i den hastigheten når både busser og andre biler hylte forbi oss. Det var utrolig mange biler med bulker å se, og det var flere ulykker bare på den uka vi var der.

Kanarierne kjører ofte med åpent vindu og ei hand dinglende ut langs bilsida. Den veiver de med og peker på deg når de vil ha førsterett i rundkjøringer og lignende.

Full Stopp skilt var det overalt, men vi så aldri en gang at noen respekterte det. Da vi stoppet på vanlig norsk lovlydig vis ble vi tutet på…….

Shopping var vi også på selvfølgelig. Det lønner seg ofte ikke handle i de butikkene som ligger ved hotellet da prisnivået er beregnet på oss turister.

Vi kjørte til et kjøpesenter som heter Alcampo, det blir mest brukt av lokalbefolkningen og har priser deretter. Der hadde de alt mulig – klær, leker, elektronikk, klokker, smykker, kopper og kar, øl, vin, sprit, samt all slags mat, svær grønnsaksavdeling og en fiskedisk som var et skue for seg selv.

Det jeg IKKE fant her var keramikk.

For å komme til Alcampo kjører man motorveien GC-1 mot Las Palmas. Kjør forbi flyplassen. Etter et par kilometer, kanskje mer, passerer man Ikea på høyre side. Etter nok en drøy kilometer dukker Alcampo opp på høyre side, du trenger ikke kaste bilen inn på første avkjørsel, det kommer en til.

Annerledes og morsom shopping er å dra på marked. Det arrangeres markeder hver dag i forskjellige byer rundt om kring på øya. Vi brukte søndagen til å dra på marked i Las Palmas for da er alt mulig annet stengt allikevel. Markedene arrangeres fra kl. 10 til 14, full oversikt får man hos reisearrangørens servicekontor. De tegner også inn markedsplassen på et bykart for deg, ellers kan det være håpløst å finne fram. Det var lett å finne fram i Las Palmas siden hovedveien gikk nesten helt fram. Vi parkerte i parkeringshus, dem var det nok av og de fungerer akkurat som her.

Markedet er folksomt, varmt, og kan virke stressende. Selgerne roper og skriker ut sine tilbud, og tar du i en vare blir du omtrent overfalt. Det er meningen man skal prute, og selv om du tror du får varen billig til slutt kunne du sikkert fått den enda billigere hvis du hadde kunnet dette gamet. Blir du lei eller usikker så bare si sorry og gå din vei. Området var temmelig stort, så vi var glad vi hadde gode sko. Etter markedet fant vi oss en kafé i Catalinaparken og bestilte frisk presset appelsinjuice. Deilig!

Utflukter som reisearrangøren hadde var det mange av. Vi syntes det kostet litt for mye å være med, selv om mange av turene sikkert er fine å ta med seg for dem som selv ikke er mobile.

Vi ble med på en – Kamelsafari i Fatagadalen. Vi kjørte da et stykke innover på øya, først var det bratte svinger oppover deretter ble det bratte svinger nedover - VELDIG bratte svinger nedover. Det var så vidt at bussen greide å snike seg rundt dem og da stirret vi lukt ned i avgrunnen! Ja, ikke undertegnede da, jeg satt med gjenknepne øyne og tviholdt meg i setet…

Kamelene viste seg å være dromedarer, påhengt stolseter over kuppelen og med munnkurv fordi de likte å sleike turistene i nakken.

"Safarien" viste seg å være en liten rusletur rundt i dalen, det tok kanskje en halv time. Ikke all verden altså, men det var jo en opplevelse å komme disse dyrene på nært hold da. Vi ble tilbudt både bilder og video fra utflukten.

På hjemturen stoppet bussen på et utkikkspunkt. Her var det en liten restaurant som var stengt akkurat da, en kunstutstilling (!) og en souvernirbod som bl.a. hadde litt keramikk.

Vi hadde også planlagt og ta en tur på hesterygg en dag. Men da jeg var hos reisearrangøren for å forhøre meg litt fikk jeg vite at prisen var 5000 pesetas pr. person for å få ri 1 time og 15 minutter. Det vil si 7-800 norske kroner for oss tre, og det syntes vi var altfor drøyt. Sorry!

Det er mange forskjellige parker man kan besøke. Vi valgte Palmitos Park som ligger litt innover på øya, nordover fra Maspalomas. Som alle andre veier var den smal, kronglete og lang, men vi kom velberget fram denne gangen også.

Parken var virkelig flott! Papegøyer og andre eksotiske fugler dominerte, falkonering drev de med, krokodiller, aper, sommerfuglhus, akvarium både ferske og salte, alt innpakket i et parkanlegg som var perfekt til fingerspissene. Jeg tror det var 40-50 arter av palmer og 400 forskjellige kaktussorter. Et eget hus med Orkideer var det også. Selvsagt var det papegøyeshow, og du kunne bli avbildet med papegøyer både på hodet og skuldrene og i hendene. Denne parken synes vi trygt at vi kan anbefale til alle.

Av byer vi besøkte kan jeg nevne noen:

MOGAN

Liten kanarisk landsby litt opp i fjellet på sørvest sida av øya.

Trang hovedgate med noen enkle kafeer. Der var også en butikk som solgte kanarisk porselen der, men vi var ikke innom den. Vi spiste pizza på en av kafeene før vi kjørte et stykke lenger opp i fjellet til en utkikksplass. Der var det en bod hvor vi fikk kjøpt nypresset juice av appelsin og papaya.

ARUCAS

Hit dro vi for å se på en storslagen katedral som er bygget i basaltstein. Den var imponerende og ruvet godt mellom de små husene i byen.

Fra katedralen kjørte vi langs en smal bratt gate opp til toppen av et fjell som lå omtrent inni byen. På toppen var det utkikksplasser, en vakker hage og en restaurant. Vi spiste lunsj der, mann og barn delte en veldig god og meget tynn, sprø pizza, jeg spiste en fiskesuppe som både så ut og smakte nydelig.

TEROR
Dessverre rakk vi ikke å stoppe i denne vakre byen. Dette er øyas religiøse senter, og her og i områdene rundt er landskapet frodig og grønt i motsetning til ørkenen på sørsiden av øya.

Det lille vi så mens vi kjørte gjennom byen gjør at vi uansett anbefaler et besøk hit.

PUERTO de SARDINA

Ytterst på nordvestkysten av øya ligger denne lille havnelandsbyen. Her gikk vi oss en tur langs moloen og beundret turkis hav og bratte fjell. Her var det hus som var bygget inn i huler i fjellveggen, og det var to restauranter som begge visstnok skal være anbefalt. Av og til settes det opp souvernir-boder her, for en sjelden gang kommer det en turistbuss til denne avsidesliggende plassen. Det var nok lenge siden siste turistbuss da vi var der for ingen souvernirer var å se. Men plassen i seg selv var virkelig severdig.

PUERTO de LAS NIEVES

Bitteliten fiskerlandsby på nordvest kysten. Her finnes steinformasjonen Guds Finger litt ute i havet, men det var no bare en stein da. Vanskelig å ta bilde av også, kjøp den heller på postkort. Da var det bedre å rusle gjennom hovedgaten. Den var ikke lang men noen små butikker fantes der. Endelig fant jeg en butikk med masse fargesprakende keramikk, vaser, krukker, fat, skåler. Hele butikken var stappfull av ting og tang, duker, pynteting, smykker, kort.

Den eldre mannen som eide butikken var svært nøye med emballering av keramikken vi kjøpte, så den var trygg helt til vi kom hjem.

I enden av gaten ligger en restaurant som heter Dedo de Dios, den er anbefalt men vi var dessverre ikke der heller.

Herfra går det også ferje til Tenerife dersom man har lyst til en dagstur dit.

Fra byen AGAETE på nordvestkysten kjørte vi sørover langs kysten mot San Nicolas. Denne turen er definitivt ikke noe for personer med høydeskrekk. Oppover og oppover går det, på veier a la Trollstigen. Enten ser du ned i steile dalsider eller du ser like ned i havet. Meget vakkert for den som våger å se etter. Til slutt så vi havnebyen vi hadde kjørt fra som en liten hvit flekk langt, langt der nede. Flere steder finnes det utkikkspunkter og små boder som selger forfriskninger.

På kartet ser turen kort ut, men du kjører utrolig mye lenger med alle de svingene, og farten sier seg selv blir ganske lav.

Dette gjelden nesten overalt hvor man ferdes utenfor motorveien. Man snirkler seg fra oppover, og så nedover igjen. Beregn meget god tid hvis man har noe man skal rekke. (Vi hadde tenkt oss på marked i Cruz de Tejeda midt på øya, men skjønte etter hvert at vi ikke ville nå fram dit før det var slutt…)

Når det gjelder mat er det kanariske kjøkkenet utmerket, særlig dersom man er glad i fisk. Vi fant oss en favorittplass bare en km. fra hotellet vårt, ved leilighetene i Altamar. Den heter Los Pescadores og er en fiskerestaurant men har også kjøttretter og spanske retter. Den ligger helt nede på stranda og har daglig to fiskebåter ute for å få inn fersk fisk.

Menyen er svært rikholdig, og det er vanskelig å bestemme seg. Vi var kun uheldige en gang da vi bestilte grillet kanin. Kaninkjøtt er meget godt, men i grillet tilstand ble det for seigt da vi fikk et helt lår.

Vi bestilte noe de ganske enkelt kalte fisk i salt. Det var varslet lang ventetid, og fisken kom trillet til bordet innbakt i en slags "klokke" av stivnet salt. Da den ble brukket opp lå hele fisken der dampende og kokken renset ut filetene og la på fat til oss. Enkelt og elegant og meget velsmakende.

Vi merket oss flere ganger at det spares på poteten til hovedretten. For den som er glad i potet er det lurt å bestille Papas arrugadas som ofte finnes som forrett. Dette er små poteter som er kokt i salt med skallet på. De skal spises med skallet på og er veldig gode. De serveres ofte med en saus til som heter Mojo. Det er en litt sterk saus med mye hvitløk og paprika.

Prisnivået på Los Pescadores lå litt høyere enn mange andre steder, men allikevel: Da vi hadde spist tre middager, en forrett, to desserter og drukket øl og brus så var regningen på litt over 400 kroner

Maten på hotellets restaurant var ikke all verden, og porsjonene var små. Buffeen fristet oss ikke med unntak av da de hadde spansk aften en kveld.

Reiselederen hadde anbefalt en amerikansk restaurant inne på hotellområdet. Den hette Broken Dreams, og etter hvert fant vi ut at den svarte godt til navnet. Serveringen gikk så utrolig seint at det var like før vi rett og slett gikk derifra før maten kom!

Det blir ingen stas over måltidet når vi er potte sure når maten kommer, maten var dessuten kald. Det var få gjester på stedet, de fleste satt med bistre blikk og armene i kors og stirret mot kjøkkenet……

Vi hadde også bestemt oss for at vi måtte prøve Tapas under oppholdet. Tapas består av forskjellige småretter som du bestiller inn en fem-seks av på bordet.

Du har fritt valg fra menyen, men det kan for eksempel være Fritert blekksprut, reker i hvitløksaus, tørket skinke, spansk omelett, muslinger, oliven, poteter m. skallet på, fylte jalapenopepper og mye mye mer.

I reisebrosjyren var Tapasrestauranten Capaco anbefalt. Den ligger i San Fernando ved shoppingsenteret. Vi fikk reiseguiden til å krysse av på et bykart for oss, men måtte allikevel spørrere oss frem før vi fant stedet. Kartet var altfor gammelt.

Vi ble litt skuffet over plassen. Det er visst en stund siden Capaco hadde sine glansdager, for nå var det en nedslitt pub med røyklukt og falmede bilder på veggene av fordums gjester. Servitøren (barkeeperen) var veldig hyggelig og orienterte oss litt om hva Tapas er og hvordan vi burde bestille osv.

Maten smakte godt og var sikkert helt ok, men nå har jo ikke vi andre Tapas erfaringer enn denne.

Det var veldig spennende og se hva som kom på bordet, og å smake på alt sammen. Vi ble både gode og mette, men jeg tror kanskje at det finnes steder som er vel så bra.

Da tror jeg at jeg har fått med det meste, det var mer enn jeg trodde!

Men som sagt, det var så mange flere ting vi skulle hatt med oss så ei uke ble altfor kort.